Faggrunnlag fra Rogaland til bruk i arbeidet med gjødselregelverket – revidert versjon

Målet med det faglige arbeidet i rapporten «Oppdatert faggrunnlag for redusert fosforutslipp fra husdyrproduksjonene i Rogaland» er å styrke det faglige grunnlaget til revidering av gjødselregelverket.

 

 

Konklusjon og videre oppfølging (fra rapporten, satt inn overskrifter)

 Samanheng mellom husdyr- og planteproduksjonene.

«Målet med dette prosjektet har vært å oppdatere det faglige kunnskapsgrunnlaget for nytt gjødselregelverk. Rapporten viser at det er viktig å se sammenhengene mellom plante- og husdyrproduksjonene. Uten helhetlig tilnærming er det risiko for suboptimale løsninger fordi beslutninger blir fattet på feil grunnlag.

Høyere uttak av fosfor enn tidligere antatt
I forhold til tidligere publikasjoner og rapporter har vi i større grad inkludert kunnskap knyttet til husdyrproduksjonen og dennes betydning for fosforbalanser både i jord og på gårdsnivå. Resultatene viser at det er grunnlag for høyere uttak av fosfor enn 2,1 og 2,5 kg per daa som er henholdsvis Miljødirektoratets og Landbruksdirektoratets laveste anbefalte nivå ved nytt gjødselregelverk. Uttaket av fosfor gjennom avlingene er større enn i tidligere beregninger. Det skyldes en kombinasjon av høyere tørrstoffavlinger og fosforinnhold i grovfôret. Det gir en lavere positiv fosforbalanse i jord og en lavere risiko for fosforoverskudd.

Balansert fosfortilførsel
Tidsrekken over P-AL i jord over en periode på 55 år viser en uendret trend og indikerer at dagens fosfortilførsel er i balanse. Rapporten viser også et oppdatert faggrunnlag for utskillelsen av fosfor fra husdyrene, og beregninger viser at det har stor betydning når man vurderer konsekvensene for nytt krav til spredeareal.

Redusere fosforinnholdet i kraftfôret
Resultatene viser at ved å justere fosforinnholdet i kraftfôret er det mulig å oppnå en vesentlig reduksjon i fosforutskillelsen. Beregninger av fosforbalanse på gårdsnivå, samt beskrivelse av ulike tiltak, viser at det er mulig å redusere fosforbelastningen og oppnå et forhold mellom tilført og uttak av fosfor i nærheten av 1:1. Det viktigste tiltaket er å justere fosforinnholdet i kraftfôret. Det er et tiltak det er mulig å følge opp og kontrollere.

Kan senke fosforkravet
Våre beregninger viser at ved å øke GDE-normen fra 14 til 15 kg fosfor per år og senke fosforkravet til 3,0 kg per daa, vil vi oppnå om lag samme behov for spredeareal som i dag når innholdet av fosfor i kraftfôret reduseres og fôringsstrategier justeres. Samtidig viser våre data at uttaket av fosfor gjennom grovfôravlingene i gjennomsnitt er 3,5 kg per daa. Det betyr at et gjødselkrav på 3,0 kg per daa over tid vil bedre fosforbalansen i jorda. For at bonden skal kunne ta ut en positiv effekt av endret fôrsammensetting og fôringsstrategier, eksempel avdråttsnivå og fremfôringstid, er det viktig med en mer differensiert GDE-tabell som ligger utenom forskriften, og som fanger opp tiltakene som den enkelte bonde iverksetter for å øke fosforutnyttelsen og redusere fosforbelastningen til jorda.

Flere tiltak å høyne utnyttelse av fosfor
Rapporten beskriver også andre praktiske tiltak som vil være mulig å følge opp uten å måtte øke kontrollbehovet og øke kostnaden for næringen. Hvis tiltakene gjennomføres, vil det gi en høyere utnyttelse av fosfor i norsk jordbruk uten vesentlig skjerping av kravet til spredeareal. Det gir mulighet for å opprettholde jordbruksproduksjon, unngå å påføre landbruket økte kostnader, samtidig som utslipp av fosfor til vassdragene reduseres.»

Les rapporten her.

Høsten 2023 ble rapporten revidert ut fra oppdaterte slaktevekter og framfôringstider. Beregningene kommer fram i vedlegg 3. Les revidert versjon 151123 her.

Rogaland fylkeskommune, Rogaland Landbruksselskap, Landbruksråd Rogaland og Forum Ku har støttet prosjektet økonomisk.